Hjem Kommunekraft Om Kommunekraft Kommunekraft AS Konsesjonskraft

Konsesjonskraft

Konsesjonskraft

Eiere av størrre vannkraftverk har plikt til å levere en andel av kraften som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbygginge.  såkalt konsesjonskraft. Plikten til å avstå konsesjonskraft er lovbestemt og kraften skal leveres til den prisen som loven foreskriver. Retten til konsesjonskraft er begrenset til kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning. Overskytende kraft tildeles midlertidig til fylkeskommunen.

Lovbestemmelsene

Plikten til å avstå konsesjonskraft gjelder ved konsesjon til erverv av vannfall etter industrikonsesjonsloven (Ikl) av 14. desember 1917 nr 16 eller ved konsesjon til regulering av vassdrag etter vassdragsreguleringsloven (Vregl.) av 14. desember 1917 nr 17. De nærmere reglene om konsesjonskraft om mengde og pris følger av ikl  § 2 nr. 12 og Vregl. § 12 nr. 15.

Konsesjoner gitt etter vannressursloven  av  24. november 2000 gir ikke rett til konsesjonskraft.

Vertskommunenes rett til en andel av kraftproduksjon

Konsesjonskraftordningen har stor økonomisk betydning for kommunene. Formålet med konsesjonskraften er å sikre vertskommunene en andel av verdiskapningen som vannkraftutbyggingen gir opphav til. Vertskommunene bidrar gjennom avståelse av verdifulle naturressurser til denne verdiskapningen. 

Konsesjonskraftordningen ble etablert allerede på begynnelsen av 1900-tallet. Den gang var det først og fremst staten og bykommunene som fikk anledning til å bygge ut fossekraften, i noen tilfeller på bekostning av vertskommunene som ønsket å bygge ut selv. Opprinnelig skulle plikten til å avgi konsesjonskraft sikre at ikke bare byene, men også distriktet hvor vannraftutbyggingen fant sted ble sikret elektrisk kraft.

I dag er hele landet er elektrifisert. Kraftnettet er i tillegg tilknyttet våre naboland slik at elektrisk kraft kan transporteres fra områder med høy produksjon og lavt forbruk til områder med lav produksjon og høyt forbruk. Ved dereguleringen av energimarkedet i 1990 skjer kjøp og salg av kraft skjer fritt og uavhengig av hvor kraften produseres. Idag eksporterer Norge kraft til utlandet i perioder med kraftoverskudd og importer kraft i perioder med kraftunderskudd. 

Ved vedtakelsen av energiloven i 1990 ble det avklart at kommunene kan disponere over konsesjonskraften etter eget skjønn. Det er mao ikke noe krav om at konsesjonskraften skal benyttes i egen kommune, kommunene kan omsette kraften i markedet på lik linje med kraftprodusentene. 

Konsesjonskraft ved fremtidige utbygginger?

Nye utbygginger i dag får som regel konsesjon etter vannressursloven av 2000, ikke etter de industrikonsesjonsloven eller vassdragsloven av 1917. Dette har sammenheng med at mange av utbyggingene gjelder elvekraftverk hvor det ikke er aktuelt med oppdemming/regulering, eller utbygginger i allerede regulerte vassdrag, slik at ny regulering ikke er nødvendig. I tilfeller hvor utbyggingen skjer etter vannressursloven har ikke kommunene rett til konsesjonskraft.

Kommunene må være oppmerksom på denne problemstillingen ved kommunens vurdering av konsesjonssøknaden. Kommunekraft AS abeider sammen med LVK for en lovendring slik at også utbygginger etter vannressursloven gir rett til konsesjonskraft.

Tildeling av konsesjonskraftmengde og fordeling              

NVE beregner mengde konsesjonskraft («tildelt mengde»), og fordelingen til de berørte kommunene. Den kraft kommunene ikke selv kan ta ut går midlertidig til fylkeskommunen. Se nærmere om konsesjonskraftmengde i egen artikkel.