Vannfallrettighetsloven av 16. desember 1917 nr. 16
Vannfallrettighetsloven skal sikre at landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til det beste for allmennheten. Vannfallrettighetsloven bestemmer således at vannkraftressursene skal være i offentlig eierskap. Offentlig eierskap foreligger i de tilfelle staten, fylkeskommuner eller kommuner eier minst 2/3 av kapitalen og stemmene og organiseringen av foretaket er slik at det foreligger reelt offentlig eierskap.
Det er ikke alle vannkraftressurser som omfattes av loven, men loven krever konsesjon for erverv av vannfall (fall eller stryk) som etter en regulering antas å kunne utbringes til mer enn 4000 naturhestekrefter enten alene eller i forbindelse med andre vannfall som erververen eier eller bruker når fallene hensiktsmessig kan utbygges under ett.
Vassdragsreguleringsloven av 16. desember 1917 nr. 17
Mens vannfallrettighetsloven gjelder erverv av vannfall, kommer vassdragsreguleringsloven til anvendelse der det er aktuelt å regulere vassdraget. Tillatelse etter vassdragsreguleringsloven er nødvendig dersom det bygges anlegg eller tiltak til regulering av et vassdrags vannføring for produksjon av elektrisk energi som øker vannkraften
a) med minst 500 naturhestekrefter i et enkelt eller flere vannfall som kan utnyttes under ett,
b) med minst 3000 naturhestekrefter i hele vassdraget eller
c) som alene eller sammen med tidligere reguleringer påvirker naturforholdene eller andre allmenne interesser vesentlig.
Overføring av vann og pumping av vann til et høyereliggende magasin regnes også som vassdragsreguleringer etter loven.
Vannressursloven av 24. november 2000 nr. 82
Vannressursloven kommer til anvendelse på vannkraftutbygginger som ikke faller inn under industrikonsesjonsloven. Det gis også konsesjon etter denne loven til større elvekraftverk. Av og til kan det være usikkert om det er vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven som kommer til anvendelse på de større elvekraftutbyggingene da grensedragningen mellom lovene er uklare. Lovvalget har betydning for kommunenes rettigheter ved utbyggingen, og særlig kommunens rett til konsesjonskraft.