Artikkel 61 (2) og (3)
Det finnes unntak fra statsstøttereglene i artikkel 61 (2) og (3). Unntakene i 61 (2) kan man imidlertid stort sett se bort i fra fordi de gjelder helt spesielle situasjoner. Artikkel 61 (3) omhandler derimot aktiviteter EØS-avtalen tillater at det gis støtte til under visse forutsetninger, for eksempel miljøstøtte, støtte til kvinnelige gründere, støtte til næringsliv i områder med lav sysselsetting, støtte til små- og mellomstore bedrifter mv.
Av størst relevans er unntakshjemmelen i artikkel 61 (3) bokstav c) som gjelder:
«Støtte som har til formål å lette utviklingen av enkelte næringsgrener eller på enkelte økonomiske områder, forutsatt at støtten ikke endrer vilkårene for samhandelen i et omfang som strider mot felles interesser».
For at offentlig støtte skal være forenlig med bestemmelsen, må tre generelle vilkår være oppfylt:
- Støtten må ha et legitimt formål
- Støtten må være nødvendig
- Støtten må være proporsjonal
Tiltakene må notifiseres (meldes) og godkjennes av ESA før tiltakene iverksettes.
Bagatellmessig støtte
Kommunene har også adgang til å gi såkalt bagatellmessig støtte. Reglene om bagatellmessig støtte fremgår av en egen forordning. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1998/2006 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 (tilsvarende EØS-avtalen artikkel 61 og 62). Her fremgår at støttebeløp som er så små at de automatisk antas ikke å være egnet til å påvirke samhandelen mellom EU-land, faller utenfor artikkel 61. Det er imidlertid forutsatt at støtten skjer i henhold til nærmere bestemte prosedyrer. Forordningen gjelder også for EFTA-statene gjennom EØS-avtalen, og er gjort til norsk rett gjennom egen forskrift.
Forordningen tillater at det kan gis støtte på inntil 200 000 euro over en treårsperiode. Prosedyrereglene for bagatellmessig støtte må følges og støtten må være forutberegnlig. Det siste vilkåret innebærer at det vanligvis vil være vanskelig å gi bagatellmessig støtte i form av billig kraft fordi det er vanskelig å forutberegne størrelsen på slik støtte.