Lovbestemmelsene
Plikten til å avstå konsesjonskraft gjelder ved konsesjon til erverv av vannfall etter vannfallrettighetsloven av 14. desember 1917 nr 16 eller ved konsesjon til regulering av vassdrag etter vassdragsreguleringsloven (Vregl.) av 14. desember 1917 nr 17. De nærmere reglene om konsesjonskraft om mengde og pris følger av vannfallrettighetsloven § 19 og vassdragsreguleringsloven § 22.
Konsesjoner gitt etter vannressursloven av 24. november 2000 gir ikke rett til konsesjonskraft.
Vertskommunenes rett til en andel av kraftproduksjon
Konsesjonskraftordningen har stor økonomisk betydning for kommunene. Formålet med konsesjonskraften er å sikre vertskommunene en andel av verdiskapningen som vannkraftutbyggingen gir opphav til. Vertskommunene bidrar gjennom avståelse av verdifulle naturressurser til denne verdiskapningen.
Konsesjonskraftordningen ble etablert allerede på begynnelsen av 1900-tallet. Den gang var det først og fremst staten og bykommunene som fikk anledning til å bygge ut fossekraften, i noen tilfeller på bekostning av vertskommunene som ønsket å bygge ut selv. Opprinnelig skulle plikten til å avgi konsesjonskraft sikre at ikke bare byene, men også distriktet hvor vannkraftutbyggingen fant sted ble sikret elektrisk kraft.
I dag er hele landet er elektrifisert. Kraftnettet er i tillegg tilknyttet våre naboland slik at elektrisk kraft kan transporteres fra områder med høy produksjon og lavt forbruk til områder med lav produksjon og høyt forbruk. Ved dereguleringen av energimarkedet i 1990 skjer kjøp og salg av kraft fritt og uavhengig av hvor kraften produseres. Idag eksporterer Norge kraft til utlandet i perioder med kraftoverskudd og importer kraft i perioder med kraftunderskudd.
Ved vedtakelsen av energiloven i 1990 ble det avklart at kommunene kan disponere over konsesjonskraften etter eget skjønn. Det er mao ikke noe krav om at konsesjonskraften skal benyttes i egen kommune, kommunene kan omsette kraften i markedet på lik linje med kraftprodusentene.
Konsesjonskraft ved fremtidige utbygginger?
Nye utbygginger i dag får som regel konsesjon etter vannressursloven av 2000, ikke etter de vannfallrettighetsloven eller vassdragsreguleringsloven av 1917. Dette har sammenheng med at mange av utbyggingene gjelder elvekraftverk hvor det ikke er aktuelt med oppdemming/regulering, eller utbygginger i allerede regulerte vassdrag, slik at ny regulering ikke er nødvendig. I tilfeller hvor utbyggingen skjer etter vannressursloven har ikke kommunene rett til konsesjonskraft.
Kommunene må være oppmerksom på denne problemstillingen ved kommunens vurdering av konsesjonssøknaden. Kommunekraft AS abeider sammen med LVK for en lovendring slik at også utbygginger etter vannressursloven gir rett til konsesjonskraft.
Tildeling av konsesjonskraftmengde og fordeling
NVE beregner mengde konsesjonskraft («tildelt mengde»), og fordelingen til de berørte kommunene. Den kraft kommunene ikke selv kan ta ut går midlertidig til fylkeskommunen. Se nærmere om konsesjonskraftmengde i egen artikkel.